04 januar 2011

Bildeanalyse


”Syk pike” av Edvard Munch. Han var en stor norsk maler som levde fra 1863 – 1944. Da Munch startet å male var bildene veldig kontroversielle, for det om har de blitt verdenskjente og overlevd helt frem til i dag.



Første gangen jeg så det ble jeg betatt. Så lyst og lett, med fri luft, men trangt og sårt på samme tid. Vakkert.

Denotasjon, gjengivelse.

Vi ser en pike som sitter i en seng, sengen står litt til venstre i bildet. En kvinne sitter til høyre for sengen med bøyd hode og holder pikens hånd. Ytterst til venstre i bildet ser vi en kommode. Til høyre, ved siden av kvinnen, henger det en gardin og under der igjen, nederst i bildets høyre hjørne, ser vi et bord med et glass eller noe lignende stående opp på. Jenta ser svak ut på grunn av dens positur og øyne. En kan også tenke seg til at hun er syk fordi hun sitter i en seng, antakeligvis sitter hun på soveværelset.

Bildet har store flater, med nesten ingen detaljer. Det som er mindre og mer detaljert er veldig uklart og defust. Det blir bruk farger i skalaen grønn og rød, komplementærparet, som skiller seg ut. Fargene er ikke veldig klare og sterke, men dype og svake. På grunn av at flatene er uklare og lite bruk av skygge, er det vanskelig å fange nøyaktig hvor lyset kommer fra. Men jeg antar at det draperte som henger ned til høyre er en gardin, hvor sjansen for et vindu ved siden av med lys der er ganske stor. En kan se en myk og svak skygge til kvinnens bøyde hode, som da bekrefter min teori på at lyskilden er til høyre for bildet.

Munch har brukt en teknikk som veksler mellom tykke og tynne lag med maling. Det er ikke mange linjer, men de som er der strammer opp og gjør at bildet holder sammen. Bildet er kvadratisk. Begge hodene er plassert i det ”gylne snitt”. Jentas hode ligger i den loddrette linjen, mens kvinnens hode ligger i den vannrette linjen.

Konnotasjon, subjektive meninger.

Jeg synes personlig at noe av det interessante med bildet er mellomrommet mellom jenta og kvinnen. Ikke fordi det er malt noe spesielt der eller noe slik, det er i grunn bare en hvit flate, men en fin flate med perfekt mellomrom som sier så mye. For meg sier det at jenta er syk, alvorlig syk, men at det er helt greit. Sånn er det bare, og det går fint. Derfor gjør bildet meg både trist og glad på samme tid.

Et bildet som viser smerte, men en lys fremtid. Ofte føler jeg at når kunstnere maler bilder som handler om død, ser det ut som at alt vil gå til helvete. Her er det åpent, lyst og vakkert. Ting i livet er kanskje litt diffuse akkurat slik som bildet er, noen ganger smelter alt helt sammen, uten at en vet helt hvor en skal begynne. Men det vil gå bra, selv under di verste omstendighetene.

Øynene blir dratt opp mot det lille barnet. Det er jenta som er blikkfanget. Bildet er ganske lyst er det også veldig mørk, dette skaper kontraster til helheten. Brukte Munch dette for å understreke liv og død, lykke og smerte? Min tolkning er ikke nødvendigvis fasiten på akkurat hva han tenkte, med de uklare linjene og farger som glir litt inn i hverandre. Får jeg assosiasjoner over hvordan livet kan være. Det kan være like enkelt som at dette var Munch sin stil. Det var hans varemerke, en mann som valgte å gå mot strømmen. En mann som tenkte annerledes og nyskapende fra datidens samfunn hvor det realistiske stod sentralt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar