Norsk designer

Med tiden har det vokst fram mange norske designere, ikke bare lokalt her i Norge, men personligheter som har blitt store internasjonalt. Fam Irvoll er en av de som virkelig har blomstret de siste årene. Hun har vokst opp i Oslo, og tatt utdanningen sin ved Esmond International i 2005 og Central St Martins i London 2008. Hun er kjent for sine sterke farger, 3D og tegneserie figurer. Norske kjendiser lot seg fort begeistre for sine produkter, og nå har også store stjerner som Rihanna, Lady Gaga, Beyonce og Mika roset designet hennes.

Fams siste arbeid er i sammarbeid med arts & craft, hvor hun designer smykker i tre kolleksjoner: Candy, Cherry og Sailor. Dette er selvfølgelig gjort med kjent Irvoll stil.

Klærne hun har designet henger sterkt sammen med den nye smykke kolleksjonen. Stilen er lekent, lett og barnslig, med inspirasjon fra eventyr, dyreverden og sterke farger. Når det kommer til den nye kolleksjonen, synes jeg det har skjedd en vending. Fargene er ikke så sterke, den naive stilen er der uten preget av inspirasjon hentet fra barn. Nå er det røyk, leppestifter, pistoler og kvinneansikt som er i sentrum. Men det går fortsatt ann og se at det er Irvoll som har designet klærne. 

Det som jeg husker først fra henne, er de store hodedekorasjonene, formet som kaker og muffins. De sterke fargene, interessante formene og morsome motivene er det jeg liker ved Irvolls design. I et intervju med KK.no kritiserer hun den norske befolkningen for å kle seg kjedelig, hvor alle ser like ut. Dette er jeg enig i. Fordi folk generelt har lett for å sette seg i samme spor. Under det samme intervjuet sier hun at alle trenger ikke å være like, men våge å prøve noe nytt. Derfor er Irvoll en viktig og sterk personlighet, hun våger og gjør det med stil. Hun gjennomfører å kjører fult ut. Dette inspirerer til å gjøre det samme, på sin egen måte.

Tegneserie -utstilling

Her en dag var vi på utstilling i lokalene kinokino i Sandnes. Serien de hadde stilt ut ble kaldt :”tegneseriens skråblikk på verdenskonflikter”. Ulike kunstnere, med forskjellig bakgrunn og egen tegnestil fikk vise fram sin kunst og perspektiv på konfliktene rundt forbi. Det var mye interessant og lærerlikt ved å se denne utstilling både samfunnsmessig, teknisk sett og inspirasjonsmessig.

Det var mange som inspirerte meg, fra de forskjellige måtene det går ann å jobbe på. Men det var spesielt en kunstner, Fumiyo Kouno. Hun kommer fra Japan, hvor manga og anime er en stor del av kulturen. Det er faktisk så viktig, at havparten av all tv produksjon er anime og ca 40 prosent av alle magasiner og bøker.

Disse to stilene har vokst frem etter krigen, og tok da spesielt opp temaet om konsekvensene fra bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Dette skjedde under andre verdenskrig, og har preget det japanske folket i lang tid siden.

Fumiyo Kouno har fra rundt 1990 laget forskjellige barne- og ungdomsserier for ulike japanske magasiner. På Kinokino sin utstilling møter vi noen unge mennesker som reiser tilbake til Hiroshima. Her ligger folk strødd ut over gatene. En kan se bivirkningen av all stråling, med de skadde og spedalske menneskene. Disse bildene er hentet fra boken Kounos Town of Evening Calm, Country of Cherry Blossoms. I hjemlandet har boken skapt store debatter rundt hennes tegninger og budskap. Men også godt mottatt som bestselger og filmatisert.

Det som fanget meg aller mest, var streken hennes. Teknikken er helt utrolig bra. Selv om jeg ikke er spesialist innen for japansk tegneserie stil eller teknikk, blir jeg helt imponert. På store bilder har elementene få store flater, det meste er skravert.  Detaljene kommer godt frem, til tross for at der er mye luft. Denne serien som ble vist frem er laget av pen. Det gjør at hun ikke kan spille på nyanser for å skape rom, men dette har hun også klart utrolig godt.   

krig revolusjon undertrykkelse

For å vise undertykkelser eller andre følelser i krig og revolusjon har mange opp igjennom tidene tatt i bruk kunst. Dette for å skape propaganda og oppmerksomhet.

Det klarte den franske maler og karikaturtegneren Honoré Daumier i 1831, da han lagde dette kjente bildet.  Dauimer regnes som en av de store pionerene fra kunstepoken realismen på midten av 1800 tallet.  For ”Gargantua” bildet ble han fengsel i 6 måneder. Dette er bare et bildet av mange verk,  hvor han latterliggjør borgerskapet,  framstiller borgerskapets svakheter,  politikorrupsjon og regjeringens manglede kompetanse.

Hva skjer i bildet?

Det vi ser en karikaturtegning, som viser en kjempe stor mann, hvor han sitter i en stor kongelig stol. Rundt ham går mange små mennesker som sliter og mater denne store mannen. Antakeligvis er menneskene fra byen eller landet som han styrer, fordi en kan antyde et slott og en by i bakgrunnen.

På grunn av menneskenes uttrykk kan en se sinne, håpløshet og trøtthet. Siden maleren var fransk, er det naturlig at inspirasjonen til dette bildet er hentet fra omgivelsene og forholdene i Frankrike under denne tragiske perioden.

Gurgantua betyr en kjempe, som en kan se illustrert her, klarer å spise mye. Noe som blir illustrert veldig tydelig i dette bildet, hvor den store karen blir matet bokstavelig talt av arbeiderklassen og de fattige i samfunnet.

Hvordan er det laget?

Dette er et litografi som er en grafisk teknikk. Denne teknikken bygges ut på at fett og vann avstøter hverandre. Dette var en teknikk som ble svært mye brukt på 1800 tallet, fordi det var lett å massekopiere tegningene. Noe de hadde godt bruk for, får å formidle budskapet til folket.

Virkemiddlende som kunsteren har brukt.

Som nevnt tidligere er dette en karikaturtegning. Det går ut på å trekke fram og forstørre kjennetegn, ofte på en komisk måte. Dette synes jeg at Daumier har virkelig fått til på en latterliggjørende måte, som viser hvor dårlig folket hadde det.

Vi kan også se det store klasse skille mellom folket, ikke bare fordi  at fattigfolket må arbeidet, men på grunn av kongens hjelpere ser nokså fortvilet ut, der de springer under ham med armene i været. Generelt verdiperspektivet som viser tydelig hvem som er sjefen og sitter med all makt, kommer frem på en veldig god måte i denne tegningen.

Daumier har en veldig flott komposisjon som gjør at alt foregår på lavt nivå, unntatt hodet til kongen. Det er plassert høyt oppe (på grunn av hans størrelse) men også ved å la hans fjes, hvor mennene går inn med maten, stå alene. Det gjør at blikkfanget automatisk trekkes opp dit.

At det kun blir brukt forskjellige gråtoner, kan være et forsterkende  symbol på den gråe og triste situasjonen i Frankrike. 

Hvilke følelser skaper bildet?

På en måte er dette et veldig trist bildet, et bildet som viser undertrykkelse og store klasseskiller. Men siden dette er en karikaturtegning med humor og ironi, er det ikke på den måten dystert. En illustrasjon som viser tydelig hvordan følelsene og undertrykkelsen var.

Min mening om bildet

Jo mer jeg studerer bildet, jo mer liker jeg det. På grunn av den måten Daumier har fremstilt hvordan virkeligheten var. Det forteller så mye, men som sagt, på en latterlig måte. Noe som jeg tror vi alle kan være enige i at styret var, latterlig. Ingen hadde noe og si, var du en bonde, måtte en dyrke maten til resten av landet, betale store skatter og holde kjeft samtidig som en skulle fø sin egen familie. Gråtonene og komposisjonen er spennende satt opp, med kontrasten til svake og de stramme linjene.