Kontroversiell kunst

Kontroversiell kunst:

* Noe som diskuteres, innebærer et tema det strides om.

* Et virkemiddel kunstneren gjør for å provosere, skape en reaksjon og for å få folk til og tenke. 

* Dette gjør at kontroversiell kunst kan oppfattes som grotesk, grovt, barbarisk, voldelig, flaut, ekkelt og ubehagelig. 

(Det blir ofte diskutert om kontroversiell kunst er en mote og gjøres for å markedsføre navnet sitt, eller noe en kunstner gjør fordi den virkelig brenner for det.) 

Andres Serrano er en kunstner kjent for sine ekstreme fotografier. Han er oppvokst i Amerika og utdannet ved Brooklyn Museum and Art School. De mest kjente bildene er lik til motiv, andre motiv kan og være religiøst relaterte, uteliggere, mennesker i ukomfortable eller "kinky" stillinger. Noe annet som er spesielt med arbeidet hans, er at han liker å bruke kroppsvæske. Som for eksempel da han brukte sin egen urin i bildet Piss Christ. 

Vil du lese mer om Serrano og andres forhold til ham trykk her.

(I dag må en gå i ganske ekstreme retninger får at det skal være kontroversiell kunst. Men en liten tankevekker er at da Edvard Munch malte Madonna, ble det sett på som ekstremt i hans tidsepoke. Mens i dag vil en naken kvinnes kropp tolkes som kunst.)

Street art

Interessen for Street art vokser stadig, fra å være ulovlig og slikt som pøbler driver med, til å bli kunst. Det hele startet med at ungdommer tagget for å uttrykke sine meninger, få respekt og gi et budskap til samfunnet. Budskapet trengte ikke å være stort, men det skulle vises. Heller måtte det ikke være et stort graffiti maleri med god teknikk, det kunne også være et lite klistermerke. Det er i dag heller ikke lovlig men en kan se det overalt i gater,  på lyktestopler, skilt, togstasjoner og andre offentlige bygg. Som sagt må det ikke være utarbeidet av en sprayboks, men også klistermerker, kritt eller maling. I dag er det mye mer akseptert og sett på en ny måte. Noe som gjør at en kan bruke street art på en ny og positiv måte.


Som for eksempel har Stavanger de siste årene arrangert Nuart festival, i den Østre bydelen. (får å se kart trykk her.) Hvor store kunstnere har kommet får å dekorere byen. En av kunstnerne er Alexandre Farto fra Portugal, også kaldt Vhils. Han begynte allerede i alderen av 13 år og interessere seg for graffiti og har jobbet med det fram til nå hvor han er 24år. I Stavanger har han laget et kunstverk, motviet er en norsk fisker fra århundreskiftet. Dette har han gjort med kjent stil. Mye av det han har laget tidligere er portretter med samme teknikk som på fiskermannen. Ofte handler budskapet hans om at mennesker prioriterer det en vil ha, i stedet for det en faktisk trenger.

Bare disse kunstverkene viser den store bredden i forskjellige stiler, som er i gatekunst.

Universiell utforming, VÅGEN

I dag skal bygg være bygget universelt, altså tilrettelagt for alle. Mennesker skal kunne bruke bygget på lik stilling, verken alder, redusert funksjonsevne eller mennesker med bruk av tekniske hjelpemidler skal være til hinder for å komme seg rundt i bygget. På Vågen videregående skole har dette vært høyt prioritert og tilrettelegge for flest mulig. Her er noen eksempler på hvordan utarbeide dette.

heis, dusj, toalett og brede ganger er bare noe som er lagt opp til rullestolbrukere. Lys, striper og rundinger er til de svaksynte, slik at de kan komme lettere fram. På hver dør er det tall, men viktigst blindeskrift, slik at de blinde kan komme seg inn til rett rom. Det er satt inn teleslyngeanlegg for dem som bruker høreapparat. 

Sandnes og min mening

Litt trangt om plassen?

Fint og grønt i Sandve parken, men er det noe mer en det?

Tar stor plass, blir den brukt, er det trivelig her?

Du tenker kanskje ikke så mye over det når du springer til jobb og skole,  men har du noen gang lagt merke til byen Sandnes. Lagt merke til hvordan den ser ut. Den er grå,  det regner store deler av året og det hjelper ikke så mye når store deler av asfalten er grå. Det virker ikke så veldig trivelig og det er lite som trekker en til byen. Nå setter jeg det hele litt på spissen og bruker store ord.

Byen har også mye fint å tilby. Et kulturhus som har forestillinger i ny og ne, Sandve parken er flott og gå i og der er noen koselige spisesteder. Høydepunktet er for mange når sommeren kommer og Sandnes har arrangementer. Men hva som skjer med byen når det ikke er Blinkfestival eller Sandnes uka? Hva trekker folk i hverdagen inn til sentrum? Sandnes by vokser stadig og har derfor store potensialer. Men for øyeblikket er det lite som er attraktivt i sentrum. Derfor synes jeg at det er veldig gøy at det har fått mye media oppmerksomhet i disse dager.

Etter å kritisere Sandnes sin byplan vil jeg forklare nærmere hva jeg mener. En kan se mange forsøk på å utforme og lage flotte torg til byen. Men alle forsøk er bare halvveis gjennom ført. Dette kom tydelig fram under barnasby. Her ble det lagt opp til et gjennomført uteområdet folk likte området og de brukte dem. Vi fikk i skoleoppdrag å gå rundt og ta bildet av torgene for så å gi en kort analyse.

Da vi gikk rundt var det mangler. Enten manglet det plass eller så manglet det belysning, benker, søppelkorger, grøntområdet eller farger. Alltid var det noe. Derfor synes jeg at det som er blitt gjennomført er bare halvveis. De setter opp en benk her og et grønarealet der og følger ikke med på om noen bruker det. Noe som igjen gjør at de fleste områdene er unødvendige, de tar plass og rom som kunne blitt brukt til andre fornuftige ting. Når det er sagt, ja så klart er det fornuftig å ha torg og park, men det hjelper ikke når ingen bruker dem.

Så spørsmålet er hvorfor bruker ikke folket i Sandnes det torg og ute områdene som vi har? Manglet det noe eller er folk late og gidder ikke å gå ut?

Jeg tror at det er veldig viktig å ta vekk det gråe rundt omkring og gjøre den attraktiv slik at den vil vokse og kunne nå opp til et høyere nivå. Ikke bare vokse fordi folk flytter til. Folk vil trenger alltid et sted å bo. Sandnes har faktisk mye av det nødvendige og praktiske folk trenger, men lite av det folk ønsker. Nå høres det ut som at jeg snakker for hele Sandnes,  men jeg tror at folk ønsker et grønnere og friskere sted for å gjøre tilværelsen hyggeligere. 

funksjonalismen

At arkitekten lager bygget ut fra hva det skal brukes til. Funksjonalismen er en stilretning innen arkitektur i epoken modernisme. Slagordet ble satt allerede i 1896, "form follows function". Mannen bak disse tankene var amerikaneren Louis Sullvian. Nå skulle det unødvendige dekoren fjernes, det skulle være luft og rene linjer. Det ble nå lagt nye muligheter til arkitektene. Det kan nesten ses på som en lite revolusjon, hvor formspråket ble helt forandre. Det skulle være store flater, geometriske former, rette linjer, lys og luft. Fra kontrast til den tidligere den romantiske epoken med jugendstil også kalt art nouveau. Men det tok hele 40 år før stilen slo igjennom og startet å blomstre. Fra 1920 tallet er det fire store som skiller seg ekstra ut. Walter Gropius, Mies van der Rohe, Frank Lloyd og franskmannen Le Corbusiers som lagde fem grunnpunkter:

- Skjelett av stålarmet betong

- Flatt tak med terrasse 

- Fri innvendig planløsning

- Horisontale vindusbånd

- Den frie fasaden skulle komponeres

Frank Lloyd Wrigth 

Amerikansk mann som var født på 1867. Han var utdannet arkitekt, interiør designer, skribent og lærer, men det som han er mest kjent for er noen av hans byggverk. Solomon R. Guggenheim museum er ett av dem. 


Guggenheim ble åpnet 1959 og ligger i Manhatten, New York. Museumet var først og fremst dedikert til avantgardistisk kunst fra første halvdel av 1900 tallet. En kan også finne kunst som er fra 1800tallet, men det er selve fasaden som er det mest kjente. Bygget har en rund og spiralformede konstruksjon. Hele bygget viser til funksjonalismens kjennetegn, det er lyst, åpen planløsning, enkle og rene linjer. Noe av det jeg synes skiller seg ut fra andre bygg, er de organiske linjene. Linjene er stramme, men de myker opp hele fasaden, derfor synes jeg at det skiller seg ut. Spesielt når en ser bygget i et større perspektiv så er det ikke veldig mange andre bygg i Manhatten som ser slik ut. Dette skaper bare en forstørrende kontrast til byggets konstruksjon. Noe av kritikken bygget har fått i dag, er at veggene stort sett er litt konkave. Det vil si at bildene som stilles ut må festes ut av veggens overflate. Ikke fult så funksjonelt, viss en ikke ser på det som en del av utstillingen. 

Av og til blir jeg helt overveldet av de moderne og utrolige byggverk som en kan finne innenfor funksjonalismen. Når bygg er enkle og luftige, som kan gi et pusterom. Slik som Guggenheim bygget, det er utenom det vanlige og er en inspirasjonskildet. Mens andre ganger synes jeg det blir for kjedelig, for tomt, linjene for mekanisk, kaldt og upersonlig. Vi har i dagens samfunn mange "funkis" hus i boligområder. Ofte synes jeg at i disse tilfellene kan huset/husene miste sjel, og se mer ut som tvangsboligfuglekasser som er malplassert på rekke og rad. Derfor synes jeg at det er veldig viktig å gi huset en personlighet, en stil som er gjennomført. Og da kan det bli riktig så fint, enkelt og elegant. 

forskjellige byplaner

Opp gjennom årene har det alltid vært personer med store meninger om hvordan en byen skal se u. Hvordan en by bør tilrettelegges for å ha best mulig funksjon og på samme tid ha de rette tilbudene og det estetiske utseendet. Det er mange forskjellige måter og løse dette på. Noen forskjellige måter er:

- Le Corbusiers byplan  «Ville  Contemporaine pour trois million inhabitants»

En mann med store planer og tanker. Uheldigvis for ham, ble byplanene aldri realitet. Det ble for teknisk og utenfor virkelighetens rammer til folket i Paris 1922. Ark. Le Corbusier sin plan var å skape en stor park. Parken skulle ha mye lys, grønne områder, frisk luft og et effektivt livsmønster. Ved å skape dette skulle byen organiseres i et geometrisk mønster omkring et transportsentrum der et veisystem i flere nivåer dannet kjernen. I midten av kjernen skulle det være skyskraper som skulle innebære det aller viktigste som bank, apotek, sykehus og andre nødvendige service tilbud. Utenfor dette skulle boligene ligge og i utkanten industriområdet. På denne måten kunne kjernen bli grønnere og trafikken trekkes til utkanten. Le. Corbusier var en mann som levde for funksjonalisme. P

Townscape- bevegelsen

Nå skulle byplanene være helt motsatt fra det folket hadde sett før. Byen skulle være organisk og den skulle være konsentrert. Strukturen fra denne bevegelsen er hentet fra middelalderen hvor alt var tett både i levemåte og sosialt. Dette ble da til stor kontrast fra Le. Corbusier sin plan som var strukturert med bene linjer.

 Her er to bilder som jeg selv har tatt fra Croatia i gamlebyen i Dubrovnik. Rundt byen gikk det bymur som en kunne gå på helt rundt. Inne var alle bygningene tett sammenklemt.

- Pragmatisme - eks. WiMBY i Rotterdam

Dette vil si innen arkitektur,  når en jobber for å få det maksimale ut av det vanlige og dagligdagse. Arkitekter starter derfor ikke fra grunnen av, men starter med en struktur som de bygger om igjen. Det blir så lagt vekt på hva brukernes behov og ønsker er.

”Welcome into My Back Yard” er et prosjekt som går ut fra pragmatisme. Det ble samlet sammen folk fra alle kanter med forskjellige kunnskaper og erfaringer for å få et bedre og populært sted og bo. Beboere ble også inkludert i WiMBY prosjektet. Resultatet er blitt utrolig kjent med mye god omtale. Det ble skapet friske og livlige bygg.

« New Urbanism» - eks. Celebration i Florida 

Her blir det lagt vekt på tradisjoner, harmoni og regulerte estetiske idealer og ensartet miljø.

Det de har gjordt i Celebration er å hendte trekk fra de tradisjonelle husene fra 1700 og 1800 tallet. De har beholdt den gamle følelsen med stakittgjerder, kirken og rådhuset i sentrum med smale gater og en liten kunstig innsjø. Det utradisjonelle i denne byen er forskjellene fra hus til hus. Noen har en palassfølelse eller tempelfølelse.

Le Corbusiers ble bygget ut fra strenge linjer og vekt på en god funksjon. Townscape- bevegelsenn hadde en mer organisk byplan hvor det lå vekt på det nære. Pragmatisme bygget seg ut fra det gamle til å bli noe nytt, noe nyskapende og livligere enn det som var. « New Urbanism» er å holde på de gamle tradisjonene og skape en god harmoni.

Å ha en sterk og god struktur er viktig når en planlegger en by, men det hjeper ikke så veldig mye viss den ikke trekker til seg beboere. Jeg tror det er lurt å høre på folket, lytte til beboerne og skape noe som de ønsker. Det kan da være at de ønsker struktur og mønster, men for andre kan det bli for kaldt og ukoselig. Noen andre kan foretrekke nyskapende, mens andre tradisjonelt. Det går selvfølgelig ikke ann å tilfredsstille alle. Jeg tror derfor at det er lurt å se etter hvilken aldersgruppe byen blir bygget for og tilrettelegge ekstra for dem. Jo større en by er jo flere kan en ta hensyn til, men det er viktig med en grundstruktur å jobbe seg ut fra. Om strukturen er organisk eller mekanisk spiller for så vidt igen stor rolle. Det viktigste er å tenke i fremtiden og bygget samfunnet videre. Derfor liker jeg punktene hos de fire forskjellige byplanene.